Han gjør oppdrag innenfor reklame, landskap, mote, portretter, livsstil og bilindustrien. Han er kjent for bilder fylt med kjendiser, intriger, sexyhet og vanlige mennesker som ligner på kjendiser.
"Jeg liker bilder som kan bety flere ting og har skjulte meninger," har Drebin uttalt. Han har tatt bilder til annonsekampanjer for store internasjonale selskaper som American Express og Davidoff, og har bidratt til blader fra Vanity Fair, Travel + Leisure, og GQ til Elle og Rolling Stone. Han har også laget portretter av Charlize Theron, John Legend, Sandra Bernhard, Kevin Bacon, og Diane Von Furstenberg.
Drebin første monografi, Love and Other Stories, ble utgitt av Daab i 2007. 1. april 2009, solgte han fotografiet sitt ”Movie Star” for $ 16 250, noe som vil si ca 95 000 nok, på Phillips De Pury & Company spring photographs auction i New York. Kjendiser som samler på arbeidene hans er blant annet Elton John og Ben stiller.
Han vokste opp i Toronto i Canada og flyttet senere til New York for å begynne på Parsons – den nye skolen for Design. Der ble han uteksaminert i 1996 og bor fortsatt på samme sted. Navnet hans er forbundet med en del gallerier rundt i verden, inkludert Guy Hepner i Los Angeles, Young Gallery i Brussel og Contessa Galleri i Cleveland.
Her ser vi David i arbeid.
Bilde 1
Bildet du ser over er et typisk bilde av David Drebin innenfor motekategorien. Han plasserer ofte jenter, gjerne med ryggen til, i større sammenhenger. På en lang vei, ved en stor by, ute på en eng eller lignende. Hans kjennetegn er høye kontraster og mørke toner.
På dette bildet har han ikke de sterkeste fargene på jenta, men hun kommer allikevel best fram, øynene blir dratt dit. Det er fordi byen, med de sterkeste fargene, er gjort uklar. Dermed søker vi det enkleste alternativet, som er jenta, fordi hun er nærmest oss og det i bildet som er det mest interessant og ukjente. I akkurat dette bildet ville nok blikket vårt blitt dratt mot jenta, uansett om hun hadde svakere kontraster, sto helt til høyre eller byen ikke var uklar. Jenta har lyse klær på seg, som er en sterk kontrast til det andre. Siden dette er en motereklame så vil jeg tro jenta er satt i denne setting med tanke på at nettopp klærne skulle komme fram.
Dette er bare ett av mange lignende bilder, dere skal få se ett eksempel til under som er fra samme moteserien.
Han tar også bilder av biler, så jeg skal vise et bilde av det og, i tillegg til enda en annen type bilder han tar. Han har forskjellige motiver, men stilen går hele tiden igjen. Høye redigerte kontraster og som oftest en enkelt person, ikke flere, i bildene. Og de er også ofte mystiske, på en måte slik at vi ikke skjønner hele bildet, vi får følelsen av at det er noe vi ikke får vite.
Vi ser vertikale linjer og diagonale linjer inn i bildet. Det er repitisjon i gulvet og bjelkene. Og jeg vil ikke si det er kaos, siden det som kunne vært kaoset her, er gjort uklart.
Primærfargene ser man i byen bak, og man finner simultankontrasten ved at alt er grått, med farger på byen. Dette bildet har mye kalde farger i seg, men jeg vil si dette er et varmt bilde pga de røde, oransje og gule tonene.
Bilde 2
I dette bildet er jenta også så klart blikkfanget. Hun har en kjole som har stor kontrast til det rundt. I motsetning til det andre bildet så er ingenting gjort uklart. Byen rundt er like klar, hvis ikke klarere, enn det andre. Jenta får fortsatt alt fokuset mitt, for lyset er stilt mot henne. Jeg vil kalle disse to bildene for bra motereklame.
Det som går igjen her er de høyt redigerte kontrastene, og mørkheten i bildet. Du kan kjenne igjen at det er David Drebin som har tatt dette bildet. På både dette og det over er jenta er ikke jenta plassert helt i midten. Han benytter seg av det gylne snitt. Det skaper mer spenning i bildet og ser ikke så stakkato ut. David er flink på bruk av lys i bildene sine, for å fremheve det viktige og ikke legge så mye vekt på det uviktige.
Vi får inntrykk av at dette bildet skjuler en historie, som vi må tenke oss til selv. Vi kan også få et inntrykk av hvordan ansiktsuttrykket jenta i bildet har.
Vi finner igjen horisontale og diagonale linjer inn i bildet her, og også vertikale. Bildet er litt ubalansert på grunn av de store stålstengene. På grunn av at bildet er tatt skeivt veier jenta opp for det med å sitte på venstre side. Kaoset i dette bildet er ganske åpenbart, på grunn av at henne sitter rett over en storby. Linjene her betyr stillhet og mektighet og også dynamikk. Alt passer bra med følelsen jeg får av dette bildet.
Nå skal vi se på et annet bilde som har mange fellestrekk med de to ovenfor, men er fra en annen moteserie i en annen setting.
Den røde kjolen hennes kan tolkes som selvsikkerhet, at hun vet hva hun driver med. Og som jeg sa, vi vet ikke historien bak bildet, så dette kan stemme bra.
Simultankontrasten er godt synlig her med tanke på den røde kjolen hennes og at hun sitter på det gråe gulvet. Dette er et kaldt bilde, selv om den mest fremtredet fargen er rød.
Bilde 3
I dette bildet ser vi igjen jenta med en stor by foran seg, med ryggen til. Kontrastene er også her sterkt redigert, men bildet har en mye lysere tone enn de to andre. Lyset er også brukt på en veldig bra måte, for å få fram det vesentlige, altså jenta, og legge mindre vekt på det andre rundt. Blikkfanget er jenta, øynene faller sporenstreks til henne, og ikke det rundt.
Dette bildet er helt annerledes enn det andre med tanke på innhold, men allikevel ser man så mange likehetstrekk. Plasseringen av jenta er ikke plassert etter det gylne snitt i dette bildet, men Drebin har mye luft over bildet, så det blir allikevel ikke kjedelig selv om jenta er plassert midt i, med tanke på vertikale linjer.
De to andre bildene er tatt om natten, noe dette ikke er. Det er også derfor jeg tror han har redigert kontrastene lysere, nettopp fordi det er et bilde i dagslys. Det mørket partiet helt nederst og at lyset kommer fra øvre høyre hjørne får meg til å tenke at dette bildet er tatt ved slutten av soloppgangen. Hadde lyset kommet fra nedre venstre hjørnet tror jeg det ville gjort at bildet hadde sett mer ”mektig” ut, og at jenta sto på en enda høyere ås/slette. Som om hun var den eneste våkne. Men med lyset fra det hjørnet det kommer fra gir en heller motsatt følelse, at hun er en liten person i en by med mange andre. Men det kommer nok an på hvordan man tolker det.
Det er ikke noe særlig linjer i dette bildet, men det er repetisjon, rytme og kaos her med tanke på byen. Og også noe gresset. Bildet er varmt på grunn av gresset og det varme lyset på byen. Det er mye blått her, og grønt sammensatt med blått gir kalde bilder. Men i dette bildet er det lagt på varme kontraster og varmt lys så dette blir allikevel et varmt bilde. Den ene linja jeg legger merke til her er horisonten, som gir en klar horisontal linje som symboliserer fred, stillhet, varighet. Noe jeg syns passer bra her.
Jenta i bildet står. Det gir en helt annen følelse enn om hun hadde ligget. Det er fordi vertikale linjer kan symbolisere verdighet, høyde, styrke og kraft. Og disse linjene er mer aktive enn de horisontale. Det forrige bildet vi så på var med ei jente sittende. Jeg får noen av de samme assosiasjonene av det bildet som dette. Det er fordi begge jentene er plassert høyere enn resten av elementene i bildet. Jeg tror Drebin bruker dette som et virkemiddel for å virkelig fremheve det som er meningen skal bli fremhevet.
Bilde 4:
Her har vi et bilde med helt annet innhold enn de tre andre. Dette er ikke et motebilde, men et portrett Utformingen er også annerledes. Mannen er helt midtstilt, med lite luft rundt. Han har ansiktet til og er i bevegelse. Redigeringen er den samme, høye kontraster og kald bakgrunn. Her er også bakgrunnen gjort uklar for og enda bedre å framheve mannen. Det er mye kalde farger her, noe som går igjen i de fleste bildene. Drebin har også brukt lys her, men det er ikke så synlig i dette bildet.
Linjene her er ikke så framtredene siden bakgrunnen er uklar, men vi kan se diagonaler, horisontale og vertikale linjer. Blått er en rolig farge som kan være et symbol på kaldhet.
Hadde bildet vært redigert med varmere farger ville det gitt mannen et helt annet uttrykk. De fargene som er på bildet gjør at vi tenker på mannen som en som vet hva han driver med, selvsikkerhet.
Øynene faller med en gang mot de blåe boksehanskene. Alt annet rundt har gråtoner, så hanskene er et selvsagt blikkfang. Jeg tror Drebin med vilje har gjort dette sånn at en viktig del av personligheten til mannen kommer godt fram.
De tre øverste bildene har mye av det samme innholdet, mens det fjerde er helt annerledes. Selv om det er en enkelt person midt i bildet. Den redigerte kontrasten er også helt lik i alle bildene, bortsett fra at den er litt varmere i det andre bildet. Alle bildene har landskap som bakgrunn. Og det er som sagt det siste bildet som skiller seg ut, også her. Menneskene er hovedfokuset i de bildene jeg har valgt å analysere, men Drebin tar også bilder av biler og landskap. Hadde jeg valgt å sammenligne de med de jeg har valgt ville det blitt veldig mange sider å se på. Men også i bil- og landskapsbildene går de høye kontrastene og store helheter igjen. Han tar aldri nærbilder.
